Jeg, en løgner?

Jeg har blitt fortalt at jeg er en løgner. Her i kommentarfeltet i bloggen min. Av en kristen, som leser bloggen min som fanden leser bibelen.

Dere skjønner, når jeg skriver innlegg skriver jeg rett frem, det jeg tenker – men, det er en rød tråd i innleggene, bare man leser hele, i sammenheng.

Han som anklaget meg for å være en løgner gjorde ikke det. Han tok ut én setning, hengte seg opp i den og kommenterte den, og når jeg omformulerte innlegget mitt i en kommentar, satt han fortsatt fast i den samme setningen, og mente at jeg både motsa meg selv, og fortalte løgner om hva jeg hadde skrevet tidligere.

Hvis det er slik at han leser bibelen på samme måte, er det ikke rart han synes kristendommen er fantastisk. Jeg har møtt mange kristne som han opp igjennom oppveksten og voksenlivet. Folk som leser enkelte bibelvers, men ikke hele kapitlet, trekker feilaktige slutninger og så bruker den feilaktige slutningen for alt det er verd.

Da er det plutselig ikke så vanskelig å forstå kristne som for eksempel først sier at bibelen er imot homofili, fordi det står i mosebøkene, for i neste åndedrag sier at Jesus opphevet de gamle lovene. (I bibelen sier Jesus både at han ikkke opphever loven, og at han opphever den. (Kilder:

Mitt ønske er at dere som leser bloggen min, uansett om dere er enige eller ikke, leser hele innlegget, og ser linjene, før dere kaster dere ut i en diskusjon om enkeltsetninger. Men, det er nok for mye å ønske seg…