Hvilke holdepunkt i tilværelsen har ateister?
– For det første har ens handlinger ingen konsekvenser for livet. Når man dør er alt over. Ingen anger, ingen grunn til å savne en avdød, ingen grunn til å la være å drepe. Er ikke dette livet alt en ateist har, denne skjøre ting som kan være over på et blunk. De aller fleste i verden er religiøse og er overbevist om et “afterparty” eller heftig hodepine, når festen i dette livet er over. Ateister er festbremser. Greit at ateister ikke har noe å se frem til, men det er en del som ønsker å ha et trivelig opphold både her på jorden og det kommende liv.
[Ens handlinger har konsekvenser for livet. Om jeg gjør noe kriminelt kan jeg bli arrestert, om jeg snakker stygt om noen kan de bli lei seg, om jeg går og stør om meg med penger blir jeg blakk (eller ranet), om jeg… Konsekvenser, på samme måte som akkurat de samme tingene kan gi de samme konsekvensene om man er religiøs. Forskjellen mellom meg, som er ateist, og en religiøs person er at jeg ikke tror det er en «vektskål» som veies når jeg dør. Det sitter ingen «ultimate dommer og bestemmer om jeg har vært snill eller slem i løpet av livet mitt. Og hva jeg gjør mens jeg lever har ingenting å si for hva som skjer etter at jeg dør.]
– Livet har ingen større verdi enn at det er et vindupust. For å sitere en gammel bok: “Alt er tomhet og jag etter vind.” Så lenge noen overlever og fører menneskeheten videre, atheismens hjertesak (bruker atheister å snakke om hjerte, utenom blodpumpen?), men hvem har sagt det trenger å være deg.
[Ateister snakker om hjertet. I alle fall gjør jeg det. Jeg føler glede «med hjertet», hjertet mitt slår fortere når min kjære samboer kommer hjem, fordi jeg elsker henne, hjertet mitt blir «lei seg» når urett begås. Og så videre. Livet har større verdi enn et vindpust, nettopp fordi vi er i live. Det jeg gjør mens jeg lever kan ha ringvirkninger lenge etter at jeg er død og begravet. Mennesker jeg møtte på min vei kan ha gode, eller dårlige, minner fra møtet med meg, og de kan komme til å savne meg når jeg er borte. Det at jeg er ateist spiller ikke inn i så måte. Kardemommeloven er en fin «leveregel» om man er ateist. «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.» Denne setningen fungerer like bra for ateister som religiøse.]
– Moral og etikk er menneskeskapte fenomen. Hva får deg til å tro at du har rett?
[Her skjønner jeg rett og slett ikke hva du spør om. Kan du omformulere spørsmålet ditt?]
– Nihilisme?
[Definisjonen av Nihilisme er: «
I filosofien er nihilisme en oppfatning som mener moral og normer er kunstig skapt og dermed ikke er en satt verdi hos mennesket. De legger også vekt på at tilværelsen vår er ikke målrettet, men heller «tilfeldig» og meningsløs i det store bildet. Nihilismen var en viktig politisk kraft i Russland i det 19. århundre, da russiske nihilister hevdet at alle eksisterende sosio-økonomiske strukturer måtte ødelegges for at noe bedre skulle kunne oppstå.
Begrepet nihilisme kommer fra latin nihil, «intet». Den tidligste kjente bruk av ordet er fra 1767, da det ble brukt på fransk i en religiøs sammenheng, synonymt med kjetter, en betydning som har falt bort. Som et filosofisk og politisk begrep er det dokumentert fra 1817 på engelsk. Den russiske formen, nigilizm, er først dokumentert i 1829.» (kilde)
Nok en gang skjønner jeg ikke hva du spør etter.]
– Livet er til for den som tilpasser seg best? Rasisme kan umulig være galt. Den gode gamle misforståelsen(?) av “survival of the fittest”, som liksom ikke betyr “den sterkestes rett”, selv om de tilpasser seg best, avgjør hvem som er verdige livet. Det magiske ordet Sosial-Darwinisme, bringer gledestårer til enhver ateists kinn.
[Sosialdarwinisme betegner forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn.
Sosialdarwinisme i egentlig forstand var en samfunnsvitenskapelig strømning som ble grunnlagt av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet. Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller, kjønns- og rasediskriminering ved hjelp av den best tilpassets rett. Rundt århundreskiftet hadde strømningen fått en del tilhengere, spesielt i USA. Den påvirket bl.a. eugenikk-bevegelsen og nazistenes raseteorier.
Denne formen for sosialdarwinisme har ingen forsvarere i dag. Den bygget ikke bare på tvilsomme filosofiske antagelser (som at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn), men også på en feilaktig evolusjonsforståelse: Spencer forutsatte at evolusjon er en forutbestemt form for fremskritt, noe den ifølge darwinismen ikke er. Dessuten satte Spencer likhetstegn mellom survival of the fittest og «den sterkestes rett», noe som er nokså fremmed for evolusjonsbiologer, fordi fitness ikke betegner styrke, men tilpassethet, og fordi evolusjonsbiologien ikke kan uttale seg om «rett» (eller «galt»). Av den grunn er selve ordet sosialdarwinisme i grunnen villedende: Darwinisme og sosial«darwinisme» (i egentlig forstand) er uforenlige teorier.
Sosialdarwinisme i vid forstand kan brukes om andre forsøk enn Spencers på å gi evolusjonsteorien en normativ kraft. Det fantes få slike forsøk etter den andre verdenskrig. De trenger heller ikke å være rasistiske eller sexistiske. Man kan f.eks. betegne noen marxistiske biologers forsøk på å «avkrefte» rasisme ved hjelp av genetiske funn, som en form for antirasistisk sosialdarwinisme. Felles for alle slike forsøk (uansett fortegn) er at de forutsetter at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn. Denne antakelsen er høyst omstridt både blant filosofer og biologer. (kilde)
Jeg er ikke sosialdarwinist, så jeg kan ikke svare for det.]
Er det noen holdepunkt i livet til en ateist jeg har oversett?
[Ja, det er mange. Gleden ved å være i live, er en av dem. Det å være en del av et fellesskap er en annen. Det å lære, kunne og vite er en tredje. Jeg kan ramse opp holdepunkter til jeg blir blå, men jeg tror allikevel ikke dette synker inn hos alle religiøse, som har bestemt seg for at ateister, de er skumle «bedrevitere», så jeg tror jeg stopper her.]