Gratis bibel

Jeg satt hjemme og skrev på laptopen, da det ringte på døra. Dessverre rakk jeg ikke å svare før samboeren min gjorde det. Hun løftet av røret på intercomen og hørte litt før hun sa «Eh, nei takk!». Da jeg spurte hva det var svarte hun at en mann hadde tilbudt henne en gratis bibel.

Jeg skulle ønske det var meg som hadde svart, for da kunne jeg ha hatt en liten diskusjon med mannen før jeg sendte ham vekk. Jaja, sånn er det bare.

Er bloggforfatteren homofil?

Som den oppvakte leser av bloggen har fått med seg er jeg ganske oppgitt over religiøse mennesker som ikke skjønner at homofile både skal og bør ha akkurat de samme mulighetene som hetrofile. Et verdig liv, hvor de føler at menneskeverdet gjelder også for dem. Hvor de kan gifte seg, bo sammen, ha sex, ha den jobben de ønsker, de vennene de ønsker, og ikke minst, hvor de slipper å se seg over skulderen bare fordi de er homofile.

Svaret på overskriften er «Nei, jeg er hetrofil.» Jeg har homofile venner av begge kjønn, jeg kjenner transseksuelle, aseksuelle, transkjønnede, folk som driver med bdsm, folk som er flaue over seksualitet og folk som ikke er det. Og for meg er alle disse like mye verd, samme hva gamle bøker mener at usynlige «hellige» vesner sier.

Sånn, da var det sagt.

Så nær, men allikevel så langt unna

I artikkelen om ekteskapsloven, som jeg skrev om i denne posten, sier Dr. Norvald Yri følgende:

«Når det ropes ut om guder i andre religioner, så er det ganske enkelt rop på «tomheter», sier Bibelen. Det finnes altså ikke andre store guder, det er bare Israels Gud som er stor, det vil si, alle andre guder er bare menneskets egne tanker og egen søking etter meningen med liv og død. Alle andre såkalte «guder» er avguder, skapt i menneskets eget bilde.»
Jeg er imponert! Hvordan får man seg til å si noe slikt uten å rynke litt på brynene mens man tenker «hmmm… Hvordan kan jeg vite 100% at det er jeg som har rett?»

Åja, det er bibelen som sier det, så da må det være sant!

Jeg er ganske sikker på at andre religioner har den samme fremstillingen av sin tro, enten i en «hellig» bok, eller i en teologisk sammenheng.

Når alt kommer til stykket er Yri ganske nær ateismen, kanskje uten å vite det selv. Forskjellen mellom han og meg er at jeg har valgt å ikke tro på én gud mer enn ham! For meg er alle guder er bare menneskets egne tanker og egen søking etter meningen med liv og død. Alle såkalte «guder» er avguder, skapt i menneskets eget bilde.» Tenk litt på den…

Yri om ekteskapsloven

Sitatene i denne posten er hentet fra en artikkel i Norge i Dag.

«– Den norske kirkes grunnlag er Bibelen. Men flere kirkelige råd åpner for tvil både på Bibelens ord og på skaperordningen. Kompromissene i kirkelige råd skaper frustrasjon i folket.

Det sa Dr. Norvald Yri under folkemøtet som Komiteen mot avkristning av Norge nylig arrangerte i Sandnes. Som eksempel viste Yri til spørsmålet om kirkelig vigsel av to med samme kjønn.

– Det siste kirkemøte avslørte at kirkelige råd snart kan gå inn for velsignelse av det Bibelen kaller «skammelig utukt», sa Yri.

Norvald Yri, som er en av våre fremste bibelforskerne, har skrevet en doktoravhandling om Bibelens autoritet.»
Hadde han enda klart å se opp fra bibelen sin, ville han kanskje sett at et flertall av Norges befolkning faktisk ikke har noen problemer i det hele tatt med «det bibelen kaller skammelig utukt» – altså homofili. De fleste har fått med seg at homofili er en legning, ikke en diagnose, og at homofile er akkurat like gode (eller onde) som alle andre. Homofili ble fjernet som ulovlighet i Norge i 1972, ikke et øyeblikk for tidlig spør du meg! Det at «en usynlig venn i himmelen» har sagt noe annet, og at stammefolk skrev det i en bok for flere tusen år siden gjør det ikke riktig. Det er ikke lov i diskriminere homofile i Norge, så hvorfor skal staten gjøre akkurat det gjennom ekteskapsloven på grunn av noen vers i en gammel bok?

Yri la vekt på skaperordningen som Guds gode ordning. Videre understreket han at Bibelens ord sier at to av samme kjønn ikke skal ligge sammen slik som ektefolk. Han kalte den nye ekteskapsloven i Norge blasfemisk; spott av Skaperen og hans skapergjerning.
Bibelen sier så mange andre ting også, som vi ikke hører kristne snakke om. Man skal steine folk som gjør ditt og brenne folk som gjør datt, og mennesker som gjør en tredje ting skal fratas alt de eier og sendes ut i ørkenen. Eller noe. Jeg tror Norge hadde blitt tomt for folk om man fulgte bibelen til punkt og prikke. Og kan Yri kaste den først sten? Ikke vet jeg… Jeg tviler på at han klarer å overholde alle reglene og påbudene og lovene i bibelen.

«– Det er også lærere ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo som synes å si ja til det skaperordningen sier nei til. TF og MF må skjerpe seg og gi klare svar etter skaperordningen og Bibelen. Menneskets verdighet og moralske status må styrkes, ikke svekkes i teologi og kirke.»
Bra for lærerne at de klarer å løfte nesetippen fra den gamle boka slik at de klarer å se at samfunnet beveger seg fremover. Menneskets verdighet og moralske status har ingen sammenheng med religion. Uten religion har vi ikke «anarki», selv om mange religiøse vil påstå akkurat det. Vi vil heller ende opp med et samfunn hvor mennesker tar overveide valg, basert på fakta og situasjon. Ikke basert på fiksjon og frykten for å bli straffet i «det hinsidige».

«Mot slutten av møtet ble ordet gitt fritt. Flere stilte spørsmål eller kom med kommentarer. En av møtedeltakerne understreket at han selv ikke var homofil, men at han hadde vært sjømann og hadde møtt mennesker med det han kalte «homofile utfordringer». Han pekte på viktigheten av å vise mennesker som sliter, omsorg og varme – og ikke støter dem bort.

Til dette svarte Yri at det er viktig at alle mennesker får omsorg og varme uansett hva de kan slite med. Men omsorg og det at alle mennesker har samme verd, forandrer ikke skaperordningen og veiledningen i Guds Ord.»

Morten Selven, som er medlem av det israelske Handelsråd, og leder av Komitéen mot avkristning av Norge sa følgende:

«– Jeg vi si det så sterkt at det er snakk om et kall fra Gud om å gjøre denne jobben. Og vi må ikke la oss skremme om det blir motstand. For motstand vil det alltid bli når man kjemper mot avkristningen.»

Og motstand skal dere få! På trykk, på nettet og i debatter. Det kan jeg love dere. Det vi bør gjøre først er å skille kirke og stat.

Nede for telling

Jeg har vært nede for telling i helgen. Omgangssyke. Det er bokstavlig talt noe dritt, men nå er jeg oppegående igjen.

Og før noen nevner noe om at det kan ha vært gud eller karma: Jeg jobber sammen med 200 mennesker, og vi treffer til sammen flere tusen mennesker hver dag. Omgangssyken har herjet i noen uker nå, og jeg har vært heldig som ikke har fått det tidligere.

Lærer til kamp mot avkristning av skolen

Nok en gang har jeg lest nettutgaven av Norge i Dag, og i dag har de en artikkel om en lærer som «kjemper» mot avkristningen av skolen.

Det er flere ting i artikkelen det er verd å se på, så jeg tar punktene ett etter ett:

Læreren fikk klassen til å synge et kristent bordvers før maten, og fikk kommentarer som
««Du har ikke lov å gjøre oss kristne». «Det er ikke lov til å synge en slik sang, lærer». «Er det ikke slutt på slike sanger, lærer». «Vi er ikke kristne, og da skal ikke vi synge med, vel». «Vi trenger ikke synge for maten når vi ikke er kristne, lærer».

Men hun kan fortelle også om positiv respons. En 6.-klassing spratt opp som en fjær da hun sang for maten nylig. «Kan du synge den en gang til! I dag har vi bestemt oss til å synge med», sa eleven.»

Flere elever uttrykker skepsis og én sjetteklassing synes det var greit. Jeg velger å gå ut fra at denne sjetteklassingen kommer fra et kristent hjem, hvor religiøse bordvers er vanlig. Uansett hba slags hjem hun kommer fra, ser det ut til at hun er i mindretall.

«Denne læreren har også RLE-faget, og mange barn er svært interessert i om læreren har lest hele Bibelen. Og om Bibelen kan forklare og gi svar. Utfordringen er å høre alle varianter av spørsmålet «Har Gud virkelig sagt?», sier læreren. Spørsmålene er dagsaktuelle. De handler om spøkelser i barne-TV og i virkeligheten. Om programmet Trekant og om jomfrufødselen.

– Interessen for hva Bibelen sier har nå våknet i min klasse, forteller læreren oppmuntret.

– Nå kommer elevene bort til meg og sier at de gleder seg til RLE-timene. Jeg vil oppfordre kristne lærere til å være tydelige. Da kan vi hindre at neste generasjon er hedninger, mener hun.
Hva om læreren hadde vært muslim, og fikk preke fra Koranen? Om kristne lærere kan, skulle man tro muslimske lærere også kan. Hva om læreren er medlem av Bifrost? (Åsatrusamfunnet i Norge.) Ville det vært greit om elevene på skolen hennes plutselig viste tydelig interesse i Koranen, jentene kom med hijab og guttene nektet å dusje etter gymtimene fordi ingen muslimer skal vise seg frem nakne for andre? Eller om de viste interesse for sagaer, Edda og ønsket å blote når de er på skitur? Da hadde det nok blitt ramaskrik tenker jeg! Skolen skal være fri for misjonering, uansett religion.

Videre sier læreren:
«– Før jeg overtok en klasse i høst, en klasse som var kjent for å «stå på hode», så var jeg inne og ba for klasserommet. Jeg ba for pultene, stolene og kateteret. Neste dag var det to elever som ikke ville sette seg ned på noen pult, sier hun.»
Hvorfor ville ikke elevene sitte? Fordi læreren hadde bedt for pultene? Mener læreren her at to av barna var så fulle av Satan at de fikk fysisk vondt av å sette seg ved velsignede pulter? Eller er årsaken en helt annen? Kan det tenkes at de to elevene ikke ville sitte fordi de heller ønsket å sitte hos en venn? Eller at de ikke følte for å sitte ved en som mobber dem? Hvem vet? Å implisere at to elever i barneskolen er så fulle av ondskap at de ikke vil sitte ved pulter det er bedt for er å gå så langt over streken at du ikke ser den lenger.

Hun avslutter med å si:
«– Du kan si hva du vil, banne og sverge og faktisk mobbe. Men bråk blir det først hvis du sier til en elev at Jesus elsker deg.»
Og det bråket kommer av at en lærer ikke klarer å holde sin personlige tro for seg selv, enda hun vet hun er pålagt å gjøre akkurat det!

Det står mer i artikkelen, men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Jeg, en løgner?

Jeg har blitt fortalt at jeg er en løgner. Her i kommentarfeltet i bloggen min. Av en kristen, som leser bloggen min som fanden leser bibelen.

Dere skjønner, når jeg skriver innlegg skriver jeg rett frem, det jeg tenker – men, det er en rød tråd i innleggene, bare man leser hele, i sammenheng.

Han som anklaget meg for å være en løgner gjorde ikke det. Han tok ut én setning, hengte seg opp i den og kommenterte den, og når jeg omformulerte innlegget mitt i en kommentar, satt han fortsatt fast i den samme setningen, og mente at jeg både motsa meg selv, og fortalte løgner om hva jeg hadde skrevet tidligere.

Hvis det er slik at han leser bibelen på samme måte, er det ikke rart han synes kristendommen er fantastisk. Jeg har møtt mange kristne som han opp igjennom oppveksten og voksenlivet. Folk som leser enkelte bibelvers, men ikke hele kapitlet, trekker feilaktige slutninger og så bruker den feilaktige slutningen for alt det er verd.

Da er det plutselig ikke så vanskelig å forstå kristne som for eksempel først sier at bibelen er imot homofili, fordi det står i mosebøkene, for i neste åndedrag sier at Jesus opphevet de gamle lovene. (I bibelen sier Jesus både at han ikkke opphever loven, og at han opphever den. (Kilder:

• Gud har grunnet alle sine bud for evig tid (Salmenes bok 119:151-152, Salmenes bok 119:160, Predikerens 3:14). Gud forbyr å trekke noe fra eller legge noe til hans ord (5 Mosebok 4:2, 5 Mosebok 12:32). Jesus sier selv han ikke er kommet for å avskaffe loven, men hver tøddel av loven skal gjelde "til himmel og jord forgår" (Matteus 5:17-19, Lukas 16:17).

• Jesus avskaffet loven (Romerne 10:4, Galaterne 3:13, Galaterne 4:4-5, Efeserne 2:15, Hebreerne 7:18, Hebreerne 8:13).)

Mitt ønske er at dere som leser bloggen min, uansett om dere er enige eller ikke, leser hele innlegget, og ser linjene, før dere kaster dere ut i en diskusjon om enkeltsetninger. Men, det er nok for mye å ønske seg…

Bønn (og litt om karma)

Nå skal jeg si min hjertens mening om bønn! For det første er det fånyttes å be til en imaginær venn i himmelen. Det blir som å ringe et nummer som ikke er i bruk, for så å snakke og å spørre om ting. Mennesker som mener de får svar er etter min mening enten offer for massesuggesjon og hjernevask, slik at de faktisk tror de hører svar, eller løgnere som finner opp svarene som passer for seg og sin situasjon.

Den første gruppen er nok den største. Man har blitt fortalt siden barndommen at om man ber får man svar, så de er overbevist (mest sannsynlig av underbevistheten) om at de får svar.
Den andre gruppen er skumlere, for de bruker ofte «svarene» til å manipulere andre.
Det finnes en tredje gruppe, som ikke hører noe svar, men heller tolker ting som skjer som svar på bønnen.

Alle tre gruppene tar etter min mening feil, selv om gruppe en og tre er mindre farlig enn gruppe to.

Og så til karma. Buddhistene mener at det du gjorde i tidligere liv spiller inn på det som skjer i dette. Vi har absolutt ingen bevis på at vi har levd før, så dette faller på sin egen urimelighet. I følge budhistene har folk som blir drept gjort noe galt i et tidligere liv, så de fortjener det som skjer. Enkelte budhistiske ledere har til og med sagt at holocaust skjedde fordi de 6 millioner jødene som ble utryddet hadde vært drittsekker i et tidligere liv. Karma, vet du!

Hvorfor blander jeg inn karma? Jo, fordi det kan linkes til bønn. Kristne i vesten ber om at en operasjon skal gå bra, at fotballaget skal vinne, at barna skal gjøre det bra på skolen, og når det skjer takker de gud for hjelpen. Men, hvorfor skulle gud hjelpe fotballag når mange sultne mennesker i krigssoner ber til den samme guden om mat, husly of fred, uten at det skjer noe? Karma?

Jeg mener dette er et godt nok bevis for at det ikke finnes noen gud, og at bønn ikke hjelper.

Ateisters holdepunkter i livet

Her er ett utdrag fra en av kommentarene som kom i posten «Religion i skolen» med mine svar i rød tekst.

Hvilke holdepunkt i tilværelsen har ateister?
– For det første har ens handlinger ingen konsekvenser for livet. Når man dør er alt over. Ingen anger, ingen grunn til å savne en avdød, ingen grunn til å la være å drepe. Er ikke dette livet alt en ateist har, denne skjøre ting som kan være over på et blunk. De aller fleste i verden er religiøse og er overbevist om et “afterparty” eller heftig hodepine, når festen i dette livet er over. Ateister er festbremser. Greit at ateister ikke har noe å se frem til, men det er en del som ønsker å ha et trivelig opphold både her på jorden og det kommende liv.

[Ens handlinger har konsekvenser for livet. Om jeg gjør noe kriminelt kan jeg bli arrestert, om jeg snakker stygt om noen kan de bli lei seg, om jeg går og stør om meg med penger blir jeg blakk (eller ranet), om jeg… Konsekvenser, på samme måte som akkurat de samme tingene kan gi de samme konsekvensene om man er religiøs. Forskjellen mellom meg, som er ateist, og en religiøs person er at jeg ikke tror det er en «vektskål» som veies når jeg dør. Det sitter ingen «ultimate dommer og bestemmer om jeg har vært snill eller slem i løpet av livet mitt. Og hva jeg gjør mens jeg lever har ingenting å si for hva som skjer etter at jeg dør.]

– Livet har ingen større verdi enn at det er et vindupust. For å sitere en gammel bok: “Alt er tomhet og jag etter vind.” Så lenge noen overlever og fører menneskeheten videre, atheismens hjertesak (bruker atheister å snakke om hjerte, utenom blodpumpen?), men hvem har sagt det trenger å være deg.

[Ateister snakker om hjertet. I alle fall gjør jeg det. Jeg føler glede «med hjertet», hjertet mitt slår fortere når min kjære samboer kommer hjem, fordi jeg elsker henne, hjertet mitt blir «lei seg» når urett begås. Og så videre. Livet har større verdi enn et vindpust, nettopp fordi vi er i live. Det jeg gjør mens jeg lever kan ha ringvirkninger lenge etter at jeg er død og begravet. Mennesker jeg møtte på min vei kan ha gode, eller dårlige, minner fra møtet med meg, og de kan komme til å savne meg når jeg er borte. Det at jeg er ateist spiller ikke inn i så måte. Kardemommeloven er en fin «leveregel» om man er ateist. «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.» Denne setningen fungerer like bra for ateister som religiøse.]

– Moral og etikk er menneskeskapte fenomen. Hva får deg til å tro at du har rett?

[Her skjønner jeg rett og slett ikke hva du spør om. Kan du omformulere spørsmålet ditt?]

– Nihilisme?

[Definisjonen av Nihilisme er: «

I filosofien er nihilisme en oppfatning som mener moral og normer er kunstig skapt og dermed ikke er en satt verdi hos mennesket. De legger også vekt på at tilværelsen vår er ikke målrettet, men heller «tilfeldig» og meningsløs i det store bildet. Nihilismen var en viktig politisk kraft i Russland i det 19. århundre, da russiske nihilister hevdet at alle eksisterende sosio-økonomiske strukturer måtte ødelegges for at noe bedre skulle kunne oppstå.

Begrepet nihilisme kommer fra latin nihil, «intet». Den tidligste kjente bruk av ordet er fra 1767, da det ble brukt på fransk i en religiøs sammenheng, synonymt med kjetter, en betydning som har falt bort. Som et filosofisk og politisk begrep er det dokumentert fra 1817 på engelsk. Den russiske formen, nigilizm, er først dokumentert i 1829.» (kilde)

Nok en gang skjønner jeg ikke hva du spør etter.]

– Livet er til for den som tilpasser seg best? Rasisme kan umulig være galt. Den gode gamle misforståelsen(?) av “survival of the fittest”, som liksom ikke betyr “den sterkestes rett”, selv om de tilpasser seg best, avgjør hvem som er verdige livet. Det magiske ordet Sosial-Darwinisme, bringer gledestårer til enhver ateists kinn.

[Sosialdarwinisme betegner forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn.

Sosialdarwinisme i egentlig forstand var en samfunnsvitenskapelig strømning som ble grunnlagt av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet. Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller, kjønns- og rasediskriminering ved hjelp av den best tilpassets rett. Rundt århundreskiftet hadde strømningen fått en del tilhengere, spesielt i USA. Den påvirket bl.a. eugenikk-bevegelsen og nazistenes raseteorier.
Denne formen for sosialdarwinisme har ingen forsvarere i dag. Den bygget ikke bare på tvilsomme filosofiske antagelser (som at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn), men også på en feilaktig evolusjonsforståelse: Spencer forutsatte at evolusjon er en forutbestemt form for fremskritt, noe den ifølge darwinismen ikke er. Dessuten satte Spencer likhetstegn mellom survival of the fittest og «den sterkestes rett», noe som er nokså fremmed for evolusjonsbiologer, fordi fitness ikke betegner styrke, men tilpassethet, og fordi evolusjonsbiologien ikke kan uttale seg om «rett» (eller «galt»). Av den grunn er selve ordet sosialdarwinisme i grunnen villedende: Darwinisme og sosial«darwinisme» (i egentlig forstand) er uforenlige teorier.

Sosialdarwinisme i vid forstand kan brukes om andre forsøk enn Spencers på å gi evolusjonsteorien en normativ kraft. Det fantes få slike forsøk etter den andre verdenskrig. De trenger heller ikke å være rasistiske eller sexistiske. Man kan f.eks. betegne noen marxistiske biologers forsøk på å «avkrefte» rasisme ved hjelp av genetiske funn, som en form for antirasistisk sosialdarwinisme. Felles for alle slike forsøk (uansett fortegn) er at de forutsetter at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn. Denne antakelsen er høyst omstridt både blant filosofer og biologer. (kilde)
Jeg er ikke sosialdarwinist, så jeg kan ikke svare for det.]

Er det noen holdepunkt i livet til en ateist jeg har oversett?

[Ja, det er mange. Gleden ved å være i live, er en av dem. Det å være en del av et fellesskap er en annen. Det å lære, kunne og vite er en tredje. Jeg kan ramse opp holdepunkter til jeg blir blå, men jeg tror allikevel ikke dette synker inn hos alle religiøse, som har bestemt seg for at ateister, de er skumle «bedrevitere», så jeg tror jeg stopper her.]

Hvilket nivå skal jeg ligge på? (Nå også med poll!)

En av de kommentarene jeg har fått anklaget meg for å være «bleik» i meningsytringene mine. Jeg har med vilje lagt meg på et nivå som ikke er for kraftig, både fordi bloggen er ny, og fordi jeg ønsker å få den spredd runt omkring i «bloggosfæren». (Noe som når jeg leser forrige setning egentlig er mye av det samme.)

Derfor spør jeg dere som leser i bloggen: Skal jeg fortsette denne «bleike» versjonen, eller skal jeg prøve å fylle idolet mitt P. Z. Myers (Pharyngula) sine sko? Jeg kan være mye krassere og jeg kan holde meg slik jeg er nå. Det er opp til dere!