Bønn (og litt om karma)

Nå skal jeg si min hjertens mening om bønn! For det første er det fånyttes å be til en imaginær venn i himmelen. Det blir som å ringe et nummer som ikke er i bruk, for så å snakke og å spørre om ting. Mennesker som mener de får svar er etter min mening enten offer for massesuggesjon og hjernevask, slik at de faktisk tror de hører svar, eller løgnere som finner opp svarene som passer for seg og sin situasjon.

Den første gruppen er nok den største. Man har blitt fortalt siden barndommen at om man ber får man svar, så de er overbevist (mest sannsynlig av underbevistheten) om at de får svar.
Den andre gruppen er skumlere, for de bruker ofte «svarene» til å manipulere andre.
Det finnes en tredje gruppe, som ikke hører noe svar, men heller tolker ting som skjer som svar på bønnen.

Alle tre gruppene tar etter min mening feil, selv om gruppe en og tre er mindre farlig enn gruppe to.

Og så til karma. Buddhistene mener at det du gjorde i tidligere liv spiller inn på det som skjer i dette. Vi har absolutt ingen bevis på at vi har levd før, så dette faller på sin egen urimelighet. I følge budhistene har folk som blir drept gjort noe galt i et tidligere liv, så de fortjener det som skjer. Enkelte budhistiske ledere har til og med sagt at holocaust skjedde fordi de 6 millioner jødene som ble utryddet hadde vært drittsekker i et tidligere liv. Karma, vet du!

Hvorfor blander jeg inn karma? Jo, fordi det kan linkes til bønn. Kristne i vesten ber om at en operasjon skal gå bra, at fotballaget skal vinne, at barna skal gjøre det bra på skolen, og når det skjer takker de gud for hjelpen. Men, hvorfor skulle gud hjelpe fotballag når mange sultne mennesker i krigssoner ber til den samme guden om mat, husly of fred, uten at det skjer noe? Karma?

Jeg mener dette er et godt nok bevis for at det ikke finnes noen gud, og at bønn ikke hjelper.